Så dro hun på leir og sov alt for lite. Og en morgen satt en jente i overkøya og lo for seg selv. "Invincible," sa hun og fniste litt. "Borte! Jeg er borte!"
Det var en uovervinnelig morsomhet.
Thursday, August 03, 2006
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
4 comments:
OK. Hanna, du er veldig, veldig rar... Men det gjør ikke noe, altså.
jeg skjønnte ikke den? Hvem sov over deg på knatten?
Jeg er ikke rar!! Det var Eva... :) haha... ubetalelig... jeg lo like mye som da Marie laget pusse-tenner-lyd med munnen!
Skulle ønske jeg hadde vært der. Det hørtes så moro ut!
Men Hanna, du er rar! Men på en positiv måte da (sånn som vi alle er). (Og hvis du vil bør vi jo alle stille oss spørsmålet: Hva vil si å være normal? Blæ, det ble litt vel mye av det gode).
Sees på fæsten!
Post a Comment