Søndag

Det hadde vært en fin dag, en virkelig fin dag.

Hun hadde forsovet seg, men fordi hun hadde sykkel rakk hun å være der hun skulle være i tide. Fordi Sporveien ikke syklet kom Darjan for sent, men de spiste sin frokost i skyggen, mens de latet som om de var amerikanske turister og tok neste ferge til Cecilie. De latet seg i solen og badet fra badehuset. De spiste lang lunsj og vasset, mens de mimret over barndom og lo.

Da fergen kom tilbake dro hun inn til fastlandet, og sammen med sin bror spiste hun middag hos sin far, som hadde vært ekte turist i amerika. Han fortalte om fet mat og sperreballonger. Da solen gikk ned bak åskammen tok barna bena på nakken og vandret rolig til bussen. Men fordi hun hadde forsovet seg måtte hun ned i sentrum for å hente sykkelen sin, og bror gikk rett hjem fra Majorstua. Litt irritert over at hun nå måtte sykle opp i stedet for å gå ned fant hun frem sykkelnøkkelen. Og der på låsen lå det en lapp.

En sykkellapp?
En sykkellapp fra en venn hun hadde vært sammen med dagen før, og som hadde kjent igjen elefant-ringeklokken som hun enda var usikker på om hadde vært et godt kjøp. På lappen stod det at verden blir et bedre sted når man deler den med venner som jenta var.

Og da tenkte hun at den ringeklokken, den var et godt kjøp.