Jeg tror problemet mitt er at jeg ser etter den mannlige versjonen av meg selv. - Jente, 22 år
4 comments:
Anonymous
said...
Haha, som tatt ut av munnen min for noen år siden. Hvis man er bevisst på akkurat hva man leter etter, blir det veldig fort et speilbilde av seg selv, og litt etter litt merket jeg at hey, dette er vel egentlig ikke så sannsynlig.
...så møtte jeg Kristine, som knapt matchet noe som helst på lista, og så ble vi sammen. Tre av de bedre årene i mitt liv :-)
Etter at det ble slutt med kjæresten for snart tre år siden har jeg tenkt veldig mye på at jeg vil finne noen som ligner meg selv.
Noen som tenker litt som meg, oppfører seg som meg og så videre.
Men det morsomme er at de få jeg faktisk har likt veldig godt har vært svært så forskjellige fra meg. Jeg begynner å tro på at motsetninger faktisk tiltrekker hverandre - slik at friksjonen som oppstår blir et friskt pust inn i den hverdagen man kjenner så godt fra før.
På den måten kan man gi hverandre fine opplevelser og utfordringer man ikke nødvendigvis ville fått i et forhold hvor begge er like.
Jeg tror bare man må være åpen for alt det fine andre mennesker har å gi, og så kjenne på om det føles riktig. Hvis man er så heldig at de man møter vil gi en noe, da ...
Men. Det er noe muffins her .. si meg, er De 22 år?
Welcome! My name is Hanna Hvattum. You've found my blog 'For the love of', which is one of the ways I explore life. Here you'll find some essays, some short texts, some videos, some pictures, some reflections on travel, and some thoughts about the places I've been. These are a few of my favourite things.
(I don't blog because I want to tell the world what I think, I blog because I am curious. Writing is a way for me to explore and experience, but so is reading. Are you curious too? Want to tell me something, share a story with me, or ask me anything? Don't be shy; email me! hannahvattum at gmail)
4 comments:
Haha, som tatt ut av munnen min for noen år siden. Hvis man er bevisst på akkurat hva man leter etter, blir det veldig fort et speilbilde av seg selv, og litt etter litt merket jeg at hey, dette er vel egentlig ikke så sannsynlig.
...så møtte jeg Kristine, som knapt matchet noe som helst på lista, og så ble vi sammen. Tre av de bedre årene i mitt liv :-)
/* Steinar */
Tenk så kjedelig å bare være sammen med seg selv hele tiden... Se heller etter det motsatte av deg selv, da får man spenning ;)
Men hva vet jeg.. :P
Etter at det ble slutt med kjæresten for snart tre år siden har jeg tenkt veldig mye på at jeg vil finne noen som ligner meg selv.
Noen som tenker litt som meg, oppfører seg som meg og så videre.
Men det morsomme er at de få jeg faktisk har likt veldig godt har vært svært så forskjellige fra meg. Jeg begynner å tro på at motsetninger faktisk tiltrekker hverandre - slik at friksjonen som oppstår blir et friskt pust inn i den hverdagen man kjenner så godt fra før.
På den måten kan man gi hverandre fine opplevelser og utfordringer man ikke nødvendigvis ville fått i et forhold hvor begge er like.
Jeg tror bare man må være åpen for alt det fine andre mennesker har å gi, og så kjenne på om det føles riktig. Hvis man er så heldig at de man møter vil gi en noe, da ...
Men. Det er noe muffins her .. si meg, er De 22 år?
God jul :)
Muffins? Jeg er 23 år.
Jeg ser ikke etter den mannlige versjonen av meg selv. Jeg har ganske kjedelig hårfarge. Så noe litt mer spentig er fint. Ikke for spenstig.
Post a Comment