Å ta seg friheten.
Det er det man sier. Man tar seg friheten.
Frihet blir ikke gitt. Frihet blir tatt.
Det er det som er hemmeligheten med frihetens vesen.
Friday, December 28, 2007
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
- Hanna Hvattum
- Welcome! My name is Hanna Hvattum. You've found my blog 'For the love of', which is one of the ways I explore life. Here you'll find some essays, some short texts, some videos, some pictures, some reflections on travel, and some thoughts about the places I've been. These are a few of my favourite things. (I don't blog because I want to tell the world what I think, I blog because I am curious. Writing is a way for me to explore and experience, but so is reading. Are you curious too? Want to tell me something, share a story with me, or ask me anything? Don't be shy; email me! hannahvattum at gmail)
Klasselisten
-
-
-
Lansering av Kokong#214 years ago
-
-
Den stille bloggen15 years ago
-
Kokongen åpner seg15 years ago
-
Intervju med Erlend Loe15 years ago
-
-
-
-
-
Målere
5 comments:
Frihet kan også gis.
Uttrykket handler for meg mest om forventninger, ikke frihet.Når det forventes noe av meg, og jeg velger noe annet som ikke innfrir forventningene.
Frihet og forventninger er ikke motsetninger.
Min far pleide å si at jeg tok meg friheter når jeg var fjortis. Det var ikke gøy.
Jeg synes man kan gi noe, men aldri frihet.
Man kan gi noen større eller mindre grad av "valgfrihet". I mine ører betyr det at man da selv må velge sin frihet, men den ligger den som en mulighet.
Hvis noen ikke GIR valgfrihet kan den være vanskeligere å velge frihet.
Eks: Når en person utøver vold i et forhold er det vanskeligere å velge et godt liv. Men selv i forhold uten vold (eller andre problemer) gir man ikke frihet. Man gir større mulighet for valg.
Sånn ser i hvert fall jeg på det.
Du har rett i det.
Det er en god måte å si det på.
Det er et viktig tema.
Der ligger hemmeligheten med frihetens vesen. Man tar seg den. Ingen gir oss frihet, vi må ta den selv.
Jens Bjørneboe
ps: Kanskje litt mer ærlig?
Jeg antar at du mener jeg har skrevet om Bjørneboes sitat og ikke nevnt det? Det er helt klart et Bjørneboe-sitat det du har skrevet, og som du kanskje ser andre steder på denne bloggen har jeg aldri hatt noe problem med å kreditere folk for det de har skrevet/gjort. Nå skal jeg ikke si helt sikkert at jeg ikke hadde lest dette sitatet rett før jeg skrev innlegget i 2007 (det begynner jo å bli en stund siden), for så å ha glemt å kreditere riktig person.
I dette tilfelle tror jeg nok heller at mitt innlegg heller var en fabling rundt et tema jeg var veldig opptatt av på den tiden. Men jeg mistenker faktisk at jeg på det tidspunktet mente det motsatte av det jeg (nå) tolker av Bjørneboes sitat; jeg tror utgangspunktet for bloggposten i 2007 var at jeg tenkte det er negativt å ta seg friheter. Å si noe om at frihet tas/gis, og dens vesen, kan vel ikke sies å være noe bare Bjørneboe har gjort, derimot tenker jeg at virkelig gode forfattere skriver om ting som er universelle, men da hender det jo også at flere har tenkt noe som ligner. Det kan jo tenkes at min setningsstruktur uavhengig oppstod som den gjorde, men tilfeldigvis lignet hans?
Jeg tenker fremdeles at hva man tenker om frihetens vesen er grunnleggende for et menneske, og derfor synes jeg det var fint å lese Bjørneboes sitat nå; i dag synes jeg nok (slik jeg leser den at) hans vektning av frihetens vesen er finere enn den jeg minnes at min egen var i 2007. Den stemmer bedre overens med de tanker jeg i dag har om frihetens vesen. Så mye kan små endringer i setningsstruktur gjøre... Så takk for at du postet sitatet hans her!
Post a Comment