For et år siden var jeg usikker på hvor jeg skulle.
Jeg spurte en som hadde satset på den kreative veien 'musikk' hvordan han hadde visst at det var det han skulle gjøre. Han svarte at han opplevde musikken som et hus han trivdes med å være i. Et hus med uendelig mange rom som han ikke ville få oversikt over på mange år, men som lå der og ventet.
Jeg bor i et sånt hus nå.
Det har veldig mange rom.
Det føles helt riktig å bo i huset, men det føles ikke 'hjemme' enda. For å ha roen til å utforske huset skikkelig har jeg bestemt meg for å ta ned overvåkningskameraene jeg frivillig satte opp da jeg flyttet inn. Det er en metafor for at jeg ikke kommer til å blogge lenger.
Hadde det ikke vært for Utopia (inkludert de som har brukt tiden sin på å lese og kommentere), hadde jeg kanskje aldri funnet huset.
Men noen ting må man gjøre alene.
Takk for nå.
Jeg håper vi sees igjen.
Når jeg føler at huset er blitt et hjem vil jeg gjerne vise det frem.
- Hanna Hvattum
- Welcome! My name is Hanna Hvattum. You've found my blog 'For the love of', which is one of the ways I explore life. Here you'll find some essays, some short texts, some videos, some pictures, some reflections on travel, and some thoughts about the places I've been. These are a few of my favourite things. (I don't blog because I want to tell the world what I think, I blog because I am curious. Writing is a way for me to explore and experience, but so is reading. Are you curious too? Want to tell me something, share a story with me, or ask me anything? Don't be shy; email me! hannahvattum at gmail)
Klasselisten
-
-
-
Lansering av Kokong#215 years ago
-
-
Den stille bloggen15 years ago
-
Kokongen åpner seg15 years ago
-
Intervju med Erlend Loe15 years ago
-
-
-
-
-
12 comments:
Jeg håper jeg kan komme på besøk.
Selv om vi ikke klarte å få sagt hei i julen.
oi oi oooi. Gir du opp blogging helt eller bare pause til huset = hjemme...?
Uansett, lykke til =D
Vi ses plutselig!
Noo!
Jeg håper du finner deg fort til rette.
Det blir trist uten bloggen din, men jeg skjønner hva du mener. Noen ting er man bare nødt til å gjøre alene. Lykke til!
Det er trist å høre at det blir lite av Utopia fremover, men jeg trøster meg med at det ikke blir lite av deg.. Jeg håper å både høre mye fra deg, og lese mye av deg i tiden som kommer.
Det er hyggeligst med hus uten overvåkningskameraer, selv om det er litt vanskeligere å følge med.
Ånei! :(
Kom fort tilbake!
Og lykke til! :)
What? Jeg er mot... men vil gjerne dele hus.
Med en gang tenker man lett "ok, hvis det er det hun vil så...", men så, etter å ha trykket seg inn på siden gang på gang og hver gang må minne seg selv på "åhh, Hanna skriver ikke mer blog, hun", da kjenner man at det er oppstått et vakuum nå når Utopia har pause (jeg kaller det pause, det føles bedre).
Jeg får vel ringe deg isteden da! :)
Åh, det var litt leit! Men lykke til med å flytte riktig inn og å føle deg hjemme, og gled deg til du - stolt som en hane - åpner dørene på vidt gap for å ønske alle velkommen. Jeg gleder meg iallfall til det!
Ja, sannsynligvis sa det er
Hei, Hanna. Håper alt er bra med deg. Du skriver forbasket godt. Jeg tenkte at jeg skulle finne deg igjen på facebook, men den gang ei. Som en som brydde seg veldig mye, en gang i tiden, hadde jeg lyst til å se hvordan det gikk med deg. Derfor litt nedtur at bloggen din har blitt nedlagt. Oh well, som man sier.
Håper alt er bra med deg, og at du en gang leser dette og får gode minner :)
Hei Anonymous,
Jeg har det kjempefint! Jeg bor fremdeles i huset, og det tar sannelig lang tid å pusse opp... Men jeg håper fremdeles å kunne vise det frem når det er ferdig!
Nei, fb er ikke min greie, men epost har jeg, og det er selvfølgelig lov til å sende meg en e-post direkte. Jeg får fremdeles e-post når jeg får en kommentar, men som regel er det spam, så jeg oppdaget kommentaren først nå; og jeg får virkelig gode minner av kommentarer! Det betydde så mye da, og det derfor betyr det fremdeles mye! Takk!
Post a Comment