Tuesday, November 25, 2008

storytelling

6 comments:

Christer said...

Jeg ble først veldig glad av å se den, og så kom slutten... Lumpent gjort! Håper noen faktisk gjør slik på en metro der ute, og mener det.

Anonymous said...

Det var bare utrolig trist.

C. said...

OMG! ja, først ble jeg så glad og nå er jeg bare trist...dakkars damen =(

Anonymous said...

Jeg dør litt innvendig hver gang jeg tenker på den filmen.

vera said...

Den filmen hadde en veldig trist slutt...


Må bare spørre deg et litt teknisk spørsmål, Hanna. Hvordan får du inkorporert youtube i et innlegg? Jeg har ikke akkurat så mye peiling på html, jeg.

Hanna Hvattum said...

Det er storytelling på høyt nivå, når du blir trist på vegne av karakteren du har fulgt i under fire minutter. Spør du meg.

Jeg ble like trist andre gangen jeg så den som første.

@christer: Det håper jeg også!

@alma: Jeg dør også litt, tror jeg. Det føles i hvert fall sånn.

@vera: Jeg har sendt deg en melding med svaret :)