Monday, November 17, 2008

#3

fordi jeg ikke trenger å tenke når jeg gjør det. det er derfor jeg liker å gå på skøyter.

det er derfor jeg tar på meg skøytene hver ettermiddag etter skolen, og skøyter til jeg må gå hjem. helt til det blir leggetid. det er aldri mørkt på stadion, det er hvitt.

lyset er hvitt, men isen er hvitere. noen ganger legger jeg meg ned og lukter på isen, men jeg smaker ikke på den, for det har jeg gjort før. jeg trener på ståpiruett og kork, jeg kan snurre mange ganger og på idrettsdagen er jeg bedre enn alle i klassen, til og med bedre enn lærern.

det er fordi jeg tar på meg skøytene hver ettermiddag etter skolen, og skøyter til jeg må gå hjem. jeg spiser ikke middag. det er ikke fordi jeg ikke liker maten, men fordi jeg liker bedre å skøyte.

jeg har fått ny treningsbukse, den er varmere enn den forrige. og tykkere, så mamma ikke blir gæren når jeg faller. før ropte hun alltid uæ, skada du deg?! selv om jeg har sagt at det må hun ikke gjøre, for når det er konkurranse kan hun ikke være med hvis hun skal rope sånn. klart jeg skal være med, sier hun da.

da må hun være stille, for her lager jeg reglene.
dette er min is.

4 comments:

Anonymous said...

Hvis du vil danse; dans!
Hvis du vil synge; syng!

Bare du tar en sjanse!

Det var veldig vakkert og vemodig formulert:)
Takk!

Marthe-Julie said...

Veldig fint skrevet:)

Og jeg kom på at da en kompis av meg fikk nye skøyter til en jul da han var liten, ble han så glad at han måtte ha dem i senga den natta...

Hanna Hvattum said...

Takk og takk!

Et sånt engasjement er fint.. Jeg husker jeg fikk en bok jeg hadde ønsket meg da jeg var åtte-ni år, og leste den ut første natten. Jeg var så trøtt neste dag, men veldig fornøyd!

Eirik said...

Strålende