Yess!

I dag spilte de Yess! da jeg kom inn i en butikk.

Da er det sommer og ingenting er pes. Det e´kke no stress, jeg bare sitter her og tenker.
Yess! Det er sommer og ingenting er pes, det e´kke no stress, jeg bare sitter her og tenker.

Jeg elsker å ligge i parken og myse opp mot alle de rare skyene der oppe.
Jeg elsker folk og røvere.
Mest folk. Innimellom noen røvere.

Utopia

- Vil du ha? (jente i potetgullhettegenser)
- Ehm. Ja. Takk.

Mannen som sitter ved siden av meg på benken ser litt overrasket ut.
- Is this common?
- No. It´s adverticing.
- Oh. I see.

Det viser seg at han er turist på togtur i Norge. Vi snakker om Trondheim, det er en fin by, det er sant det. Men hvordan pleier været å være og hvordan er det med den sola om vinter´n? Er du student? Det har barna mine også vært. Jeg har to sønner. Også så flink du er til å snakke engelsk.
__

La oss si at det er lørdag og jeg spiser medbrakt på en benk på Torget.
La oss si at jeg sitter og skriver brev, og ved siden av meg setter det seg en engelsk turist som kommer fra 20 mil sør for Oxford.
La oss si at oddsen er veldig liten for at vi ikke ender med å snakke sammen et par timer, blir brevvenner og løser noen verdensproblemer på veien.

Sånn er visst livet når man heter Hanna og bor i Utopia.
En god dose flaks, litt at man smiler til fremmede og tror det beste om folk.Det var den dagen våren kom til Trondheim. Dagen etter var den borte.

Oppskrift på en bra dag

Lever eksamensoppgaven din en time før tiden.
Spis fantastisk gode kjøttkaker, som du ikke trenger lage selv.
Gå på butikken, kjøp inn følgende: Frosne bringebær, banan, eple, tortilla chips, salsa.
Få besøk av Normo, Steen og Reitan. Snakk om drama, minner og menn.
Få DJ til å komme på smoothiefest. Drikk bringebær-eple-banan-smoothie.
Gå til Solsiden og drikk kakao på Bare Blåbær.
Snakk om bøker, teater og gode minner fra barndommen.
Mens du gjør dette; Le.

Lykke til.

Verden

I dag har jeg snakket med lillebroren min på msn. I New Zealand var klokka rundt ett på dagen.
Så snakket jeg med Olivia, min fantastiske venninne, på Skype. I Brasil var klokka rundt middagstid og leggetid for niesen.
Tidligere i dag ringte Marie og takket for brevet jeg hadde sendt henne. Det var skrevet på hestebrevpapir. I Oslo var klokka like mye som i Trondheim.

Verden er så stor, og så bitteliten.

Hemmelige ting

Når jeg har på meg solbriller er det ingen som ser meg.
Da kan jeg gjøre hemmelige ting som ingen får vite om.
Da kan jeg synge høyt mens jeg sykler.Du aner ikke hva som skjer bak der!

Alle vennene mine er superhelter

I dag skrev jeg mange ord i oppgaven min. Jeg er over halvveis nå.
Men hvem vet hva det står i den? Jeg planla å printe ut det jeg har skrevet og lese det i ro og mak på ark for å få oversikt.

Ingen av printerne på veien til Solsiden funket. Heldigvis hadde jeg en bok i veska. En bok jeg har fått i posten.

Alle vennene mine er superhelter.

Min venn Mari er en superhelt. Hun kalles Omtenksommen, og har evnen til å tenke på andre mennesker. Noen ganger skjønner hun mer enn andre hvordan de har det. Noen ganger skjønner hun mer enn andre hva de trenger. Derfor ringer hun på riktige tidspunkter og spør hvordan man føler seg på innsiden, og sender bøker i posten som man heldigvis har i veska en dag man drikker kakao med non-stop i, mens man egentlig burde lese hva man har skrevet om makt og gruppedynamikk.

Nå er jeg snart ferdig med boka, og skal sende den i posten til en av de andre superheltvennene mine.Sånn kan superhelter bo. Om sommeren. På en haug i Oslo.
"All My Friends Are Superheroes is the kind of book that inspires readers to share passages out loud to anyone within earshot at regular intervals."
Jeg kan godt lese høyt for deg.

Scener fra en hatt

Oppgaveskriving.
Pause.
Oppgaveskriving.
Pause.
Oppgaveskriving.
Pause.
Pauseunderholdning:

Anbefales!

Lureri

Åsmund pleier å lure meg. Det hadde vært feil å si at han har mange gode triks og at det må til for å lure meg.
Som regel sier han bare ting som ikke stemmer.

Hanna: Visste du at Thomas skater?
Åsmund: Ja. Da han var yngre kledte han seg som en skater. Har du sett bilder fra den tiden?
Hanna: Nei, hvor har du sett de?
Åsmund: Jeg var hjemme hos han, også viste han meg album.
Hanna: Åja. Jeg var hjemme hos Nils og han for et par uker siden, men fikk ikke se de bildene.
Åsmund: Ja, hvor er de det bor, egentlig?
Hanna: Hadde ikke du vært der?
Åsmund: Søren.

I dag dreit han seg ut. Thomas har sikkert ikke noe album engang.
Tips til en lurer: Ikke glem ditt eget lureri.

Livet, evigheten, spørsmålene

Dette skjedde for noen uker siden:
Jeg har det 8 av 10 bra fant jeg ut forleden, da Andrew spurte meg. De fleste hadde det rundt 6,5 bra, jeg har det aldri dårligere enn 5 lenger. Når jeg kommer så lavt som til 5 er jeg antakelig forvirret forelsket og da forsvinner jeg inn i et parallelt univers, der tiden går i en annen hastighet. Der er det ikke noe gøy.

Så til grunnen til at jeg ikke er 10 av 10. Jeg har mistet troen på kjærligheten. Det er ingen nyhet, det er snart to år siden jeg mistet den og jeg har flyttet fem ganger siden, så antakelig har jeg glemt den et sted i flyttelasset og mistet den for alltid. Neida, jeg bare tulla, jeg vet at den ikke kan mistes for alltid. Men jeg har nettopp skjønt at det er trist at jeg ikke har noen tro på kjærligheten.

La meg klargjøre en sak: Kjærlighet til venner og familie, og evnen til å bli glad i folk er i god behold. Det er forholds-kjærligheten, den todelte ulogisk begjær/den logiske "å like"-kjærligheten jeg har mistet troen på.

Det var forrige helg det slo meg hvor trist det var at jeg hadde mistet troen på kjærligheten. For tiden leser jeg Naiv. Super. og i ånden av søken etter svar som hovedpersonen bedriver bestemte jeg meg for at nå var det på tide å gjenfinne troen. Jeg skrev et brev til farmor. Hun er gammel, hun er full av kjærlighet og hun er veldig vis.

Dette skjedde i forrige uke:
Da jeg snakket med pappa i telefonen sa han at farmor var litt redd for å svare fordi hun trodde jeg ville ha svarene om livet og evigheten. Brevet lot vente på seg.

Dette skjedde på fredag:
Gayan snakket om kjærligheten. Gayan sier mange fine ting om mange ting.
Jeg begynte å tenke at jeg tror på mange ting som det ikke er logisk å tro på. At jeg diskriminerer troen på kjærligheten er ikke særlig hyggelig av meg. Jeg begynte å tenke at jeg kan tro på kjærligheten selv om det ikke er logisk.

Dette skjedde i dag:
Det lå et brev på kjøkkenbordet da jeg kom hjem. Det var fra farmor. Hun skrev at hun ikke kunne gi meg svarene om livet og evigheten. Så skrev hun vakkert om ærlighet og troskap. Om livet sitt. Akkurat som jeg tenkte hun ville.
Livet, evigheten, spørsmålene.

Det er dette som er det fine.

Om Afrika og vennskap

På veien hjem fra Skydsstasionen fikk Andrew lov til å låne sykkelen min fordi han spurte pent. På hjørnet ved Ni Muser fant jeg et ensomt sykkelhjul og begynte å trille det på bakken. Jeg måtte løpe for å holde følge med det.

- Jeg er fra Afrika! ropte jeg entusiastisk.

Jeg er ikke det. Jeg har ikke vært i Afrika engang (selv om jeg har vært på Gran Canaria og derfra kan man se til Afrika når det er fint vær.). Hadde jeg vært i Afrika hadde kanskje noen tilbudt meg et sykkelhjul, og kanskje hadde jeg oppdaget før jeg ble 23 år gammel hvor gøy det var å trille et hjul på bakken mens man løp ved siden av. På den annen side: jeg kunne vært ufin, ikke latt Andrew sykle og gått glipp av å finne sykkelhjulet og den medfølgende gleden dette skapte. Det kunne gått flere tiår før situasjonen hadde oppstått igjen.

Det er sannelig flaks at Andrew spør pent og at jeg ikke er ufin.
Og at vi bor i en by hvor det ligger sykkelhjul på gatehjørner.Dette bildet ble tatt våren 2006. Da var jeg ung og fortsatt bittelitt ufin. Andrew spurte allerede pent; ikke lenge etter at dette bilde ble tatt spurte han om vi skulle være sammen (fordi jeg klaget over at Ida satt i naborommet og var kjærstete med en gutt). Jeg sa ja og siden har vi vært i et ikke-monogamt, platonisk forhold.

3.dag på festival

Sjefen deler talentene sine med omverden:
- Hør, jeg kan lage tannlegelyder med munnen. Sånne som apparatene lager. Kjokjokjokjo.

Flyers

- Gratis festival på Dokkhuset!
- Sorry, what?
Pause.
- It´s music. Probably in english.Innsyn. Et begrep og en festival. Vår festival.

Hanna bruker større deler av språket, del 5.

For en uke siden sa jeg setningen:
- Jeg stod på galleriet og det så ut som det var bra stemning. Det var som en festival!

Da lo Thomas godt, og jeg spurte hvorfor han lo. Jeg vet ikke, sa han og lo enda mer. Fordi du er inkluderende morsom.

Jeg spurte Thomas om det egentlig betydde noe som helst. Nei, sa han og tenkte seg om. Jo, kanskje at jeg ler med deg og ikke av deg!

Vi satser på at det er det det betyr.
Nytt uttrykk: Inkluderende morsom.De sier at en god latter forlenger livet. Her ler Jesus. Likevel døde han bare 33 år gammel.

Prolog: Berge går gjennom lokalet til bordet vårt. Han vinker til folk som han pleier å gjøre. Når han kommer til bordet vårt gir jeg han en klem. Jentene ved nabobordet roper at de også vil ha en klem, og han går bort til dem og utfører klemmer. Så setter han seg ved siden av Hilde på sofaen. Plutselig ser det ut som han tenker at han må hilse på henne, og han spør:

- Vil du også ha en klem?
- Eh... Kanskje vi kan hilse først?

Oppdagelse

Man tror man blir eldre. Man tror man utvikler seg.
Nå viser det seg at jeg er meg selv lik.
Tar bilder av det samme. Synes det samme er morsom. Eller teit.Dette bildet ble tatt høsten 2005. Annen Carlings, annet ord for det man har på kroppen som Carlings har. Like teit.