Tuesday, November 28, 2006

Gratulerer

Og da har vi en hilsen fra Hanna, som skriver dette til sin kjære:

I dag fyller min kjære Utopia ett år! Du er har så mange fine farger, linker og mapper for alle månedene vi har hatt sammen. Du er en fantastisk blogg. Jeg er så glad for at du er min.

Hanna håper vi kan spille I look good in leather med Cody Chestnutt for Utopia, og det skal vi selvfølgelig gjøre her i Nattønsket.

Monday, November 27, 2006

Myk på innsiden

Olivia er en av mine aller beste venner.
Hun pleier å le av meg når jeg gråter.
27.11.2006
23:30:57
Olivia
Hanna . feelgood!
har du link til den siten man gjør bilder om til koder, slik at man kan legge bilder ved en comment på myspace?
27.11.2006
23:31:55
Hanna . feelgood!
Olivia
nei...
27.11.2006
23:32:16
Olivia
Hanna . feelgood!
arg
27.11.2006
23:34:00
Hanna . feelgood!
Olivia
sorry...
27.11.2006
23:37:06
Olivia
Hanna . feelgood!
du er jo helt ubrukelig
27.11.2006
23:37:16
Olivia
Hanna . feelgood!
:-o
27.11.2006
23:41:30
Olivia
Hanna . feelgood!
bare tulla da
27.11.2006
23:43:14
Olivia
Hanna . feelgood!
hallo?
Olivia er søt.

Sunday, November 26, 2006

Faren ved å handle når man er sulten

I går stod jeg opp halv tolv. Jeg dusjet. Så gikk jeg i butikken for å handle.

Innen den tid hadde jeg rukket å bli ganske sulten. Sånn går det da:
Kuvertbrød, 15 pk.
Sjokoladedrikk
Grandiosa
Paprika, rød
Bringebærsaft
Eple/Kanel-te
Jarlsberg
Mana blåbærjuice
Youghert
Klementiner
Lettmelk
Epler, grønne
Cheerio's, honning

Og vips dro ukens matbudsjett til et varmt sted.

Wednesday, November 22, 2006

Produksjon

Nå er jeg inne i en ny produksjonsperiode på skolen. Det innebærer at jeg blir veldig sulten. Derfor får jeg fokus på mat. Jeg har mange samtaler om mat i sånne perioder. I går fortalte jeg Hanne hva jeg hadde spist. I dag skal jeg skrive det her.

Fire skiver landbrød med margarin og salami
En risifrutti, jordbær
Middag på Dragvoll, Chili Con Carne, stor porsjon
En halv pizza grandiosa
Og en sjokolade, type Daim

Jeg oppfordrer andre til å snakke om samme tema.Han var sulten på gode samtaler. Om mat.

Monday, November 20, 2006

Tog

Forrige mandag reiste jeg til Oslo for å se Sufjan Stevens live på Sentrum Scene. Jeg reiste med tog, og det har jeg gjort mange ganger før. Jeg liker tog. Noen ganger bruker jeg tiden til å prate med noen jeg ikke kjenner, andre ganger kan jeg stirre ut i luften i åtte timer, mens jeg hører på musikk.

Toget hadde plassreservasjoner, og jeg tok plass. Over gangen sitter det et par. Et klinepar. Et par som bruker togsetet som område for forspill. Jeg stirrer mer enn jeg burde, og bekymrer meg for alle de gamle menneskene på toget. (Slike var det nemlig utrolig mange av på dette toget.) Jeg tenker at de må bli veldig støtt. Jeg blir veldig støtt.

Jeg prøver å lese, men all bevegelsen over gangen gjør meg ukonsentrert. Jeg prøver å stirre ut av vinduet, men de er i refleksjonen. Jeg finner frem tegnesakene.

Jeg klarer ikke unngå å stirre fra tid til annen, de beveger seg så mye at de er umulig å overse. Jeg tegner, og titter. Jeg oppdager at de ser på meg. Jeg blir litt stresset, og ser bort på dem. Jeg tegner litt til. De ser fortsatt på meg. Jeg ser på dem. Jeg tegner. Jeg ser på dem. Jeg tegner. Jeg ser på dem. Og plutselig skjønner jeg at de tror at jeg tegner dem.Dette ble resultatet. Så det kom noe godt ut av hendelsen.

Saturday, November 18, 2006

Matematikk

Nå har jeg hatt propper i ørene siden onsdag, sa Hanna. Det er irriterende. Hun ristet på hodet som en hund.

Jeg går på konsert nå, sa Hanna. Hun tenkte ikke over at ørene kunne skape trøbbel, og vandret fornøyd avgårde mot Samfundet for å se The Ladybug Transistor.

Det gjør vondt i ørene, sa Hanna. Hun hadde skjønte at ørene skapte trøbbel, og var ikke så fornøyd lenger. Jeg tror ikke jeg vil se support, jeg vil spare ørene mine til konserten.

En stund senere gikk Hanna på konsert, og ørene hennes var ganske fine igjen. Og hun undret på om det kunne være fordi at hun hadde brukt ørepropper. At propp og propp blir ikke-propp. Litt som når minus og minus blir pluss i matten. Ja, sa hun til seg selv. Det høres ut som en naturlig forklaring.Vern om hørselen din. Husk å bruke ørepropper.

Sunday, November 12, 2006

Put on your dancing shoes

Now I've had the time of my life
No, I've never felt this way before
Yes, I swear, it's the truth
And I owe it all to you

For en gjeng.
For et dansegulv.
For en bursdagsfest.

Musikkglede, and all that shit.

På fredag jobbet jeg med FK (Forsterker Komiteen) i Klubben på Samfundet. Vi satte opp trommesettet så som så, fordi trommisen som spiller ofte vil justere det når de ankommer. Jeg digger trommesett, og synes det var veldig gøy å få lov til å skru litt på et. Så når trommisen i Pruified in Blood skrudde i vei på noe utstyr han hadde med seg ble jeg stående å se på. Etter en stund merket han det, og jeg måtte forklare:

- Jeg synes det er så kult med trommer, skjønner du, så jeg bare ville se på at du skrudde.

Det trommisen ikke vet, som jeg vet, er at jeg ikke med i FK og ikke mekker trommer og lyd til vanlig. Jeg er med i Isfit, og driver med seremonilaging. Og når jeg fortalte dette til Cecilie i dag hørte jeg plutselig at det hørtes ut som om jeg sjekket opp trommisen. Han så litt redd ut, så det kan hende at det hørtes sånn ut for han allerede i går.

- Vil du skru på denne? spurte han, og rakte meg en greie til trommesettet.
Jeg synes det var stas. En dag skal jeg ha et trommesett selv, og alle som synes trommer er stas skal få lov til å skru litt. Musikkglede, and all that shit.

Tuesday, November 07, 2006

Midlertidig løsning

Hanna: I dag har det blåst sånn at paraplyen min har vrengt seg.
Silje: I dag tenkte jeg at det ikke var noen vits i å bruke paraply. Så jeg gikk for lue og hette.
Hanna: I dag tenkte jeg at det ikke var noe vits i å bo i denne byen. Så jeg har bestemt meg for å flytte... Om noen år.

Thursday, November 02, 2006

Høye tanker

Når man klarer å få en plante til å overleve kan man skaffe seg et dyr.
Når man klarer å få et dyr til å overleve kan man skaffe seg en kjæreste.
Når man klarer å få en kjæreste til å overleve kan man klappe seg selv på skuldern.

Hvis man får en plastkaktus, hva tenker giveren om en da?Den ser utrolig ekte ut.