Det var noen filmer der i nærheten som var dekket av støv. Med ett stod Herrens engel foran henne og foreslo at de heller skulle titte på noen gamle familiefilmer. Hun ble overveldet av redsel. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke! Se, disse filmene forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: For ca tjue år siden ble det født dere to barn i tigerens by; de var søte, de var morsomme. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne noen filmer som er svøpt i støv.» Aha, tenkte Hanna, det må være disse filmene her.
Da englen hadde forlatt henne og vendt tilbake til himmelen, sa Hanna til Lillebror og Paps: «La oss sette opp det gamle filmutstyret for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg å finne frem lerret og fremviser, og fant filmene som lå støvet ned.
Da de fikk se dem koste de seg veldig. De viste bilder fra en svunnen tid der mor og far enda ikke hadde startet å farge håret sølv, men gikk rundt med manker av brunt løvehår. Hanna løp og løp og stoppet bare for å la vann og sand ta plass i en spade, før hun løp videre og helte vann og sand på et sandslott lenger oppe. En tid der Martin hadde kritt hvitt hår og ikke kunne prate. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Lillebror fyller 1 år.
Hanna kjører motorsykkel.
