=Oslo

Forleden dag gikk jeg på en som solgte =Oslo, og for en gangs skyld hadde jeg på meg kontanter. Jeg fikk bladet og han fikk min hundrelapp. Bare behold resten.

På veien hjem lurte jeg på om jeg har kjøpt meg god samvittighet, da jeg betalte 100 spenn for et blad som koster 50. Jeg mener prinsippielt at det ikke er enkeltpersoners, men samfunnets jobb å hjelpe folk som ikke får det til å gå rundt på egenhånd, og gir nesten aldri penger til tiggere. Da jeg flyttet til Trondheim for tre år siden, var byen så godt som fri for tiggere, og den første gangen jeg var hjemme i Oslo etter at jeg hadde flyttet, blakket jeg meg på strekningen Oslo S - Slottet.
De trengte pengene mer enn meg.

Sånn er det fremdeles. Mange trenger pengene mine mer enn meg. Den narkomane uteliggeren jeg gikk på samme kveld var en av dem. La oss kalle han Geir. Geir ba om noen kroner, men jeg var tom for kontanter igjen. Gjengen min forsvant inn på en kebabsjappe, og mens jeg ventet på de som skulle ha nattmat satte jeg meg ned på et bord i nærheten av to stykken kebab-etende gjester. Da skjer det noe overraskende; Utenfor vinduet setter Geir seg på huk og spiser restene av en kebab noen har mistet på bakken utenfor sjappa.

Se der, utbryter den ene kebab-etende gjesten og peker. Fy feite, han spiser av bakken! Lite ekkelt. For en gris!

Og da slår det meg at det ikke bare handler om penger; om noen trenger mine penger mer enn meg, om jeg gir dem, eller om jeg lar være. Det handler mye, kanskje aller mest, om holdning. Om forståelse og respekt. Jeg ville aldri spist en kebab av bakken, jeg spiser helst ikke kebab til vanlig. Men det er bare å innrømme at hadde jeg ikke spist på noen dager, jaget av abstinenser og en kulde som aldri forlater kroppen når høsten har nådd tigerstaden, da kunne det vært meg.

Før jeg rakk å reise meg, gå ut og tilby han å kjøpe han en kebab, var han borte.
Men han inspirerte meg til å henge forsiden til nyeste nummer av =Oslo på veggen, for å minne meg på at det også er en del av Oslo. At de også er en del av Oslo.

Forskjellen mellom dem og meg bare er spenn.
Uten penger spiser vi alle kebab av bakken.

Hjelp =Oslo
For tiden leter =Oslo etter sponsorer til hjemmesiden sin. Sponsorene er opptatt av antall treff. Nå er hjemmesiden deres min startside. Verdens enkleste måte å bidra.