Forleden dag gikk jeg på en som solgte =Oslo, og for en gangs skyld hadde jeg på meg kontanter. Jeg fikk bladet og han fikk min hundrelapp. Bare behold resten.
På veien hjem lurte jeg på om jeg har kjøpt meg god samvittighet, da jeg betalte 100 spenn for et blad som koster 50. Jeg mener prinsippielt at det ikke er enkeltpersoners, men samfunnets jobb å hjelpe folk som ikke får det til å gå rundt på egenhånd, og gir nesten aldri penger til tiggere. Da jeg flyttet til Trondheim for tre år siden, var byen så godt som fri for tiggere, og den første gangen jeg var hjemme i Oslo etter at jeg hadde flyttet, blakket jeg meg på strekningen Oslo S - Slottet.
De trengte pengene mer enn meg.
Sånn er det fremdeles. Mange trenger pengene mine mer enn meg. Den narkomane uteliggeren jeg gikk på samme kveld var en av dem. La oss kalle han Geir. Geir ba om noen kroner, men jeg var tom for kontanter igjen. Gjengen min forsvant inn på en kebabsjappe, og mens jeg ventet på de som skulle ha nattmat satte jeg meg ned på et bord i nærheten av to stykken kebab-etende gjester. Da skjer det noe overraskende; Utenfor vinduet setter Geir seg på huk og spiser restene av en kebab noen har mistet på bakken utenfor sjappa.
Se der, utbryter den ene kebab-etende gjesten og peker. Fy feite, han spiser av bakken! Lite ekkelt. For en gris!
Og da slår det meg at det ikke bare handler om penger; om noen trenger mine penger mer enn meg, om jeg gir dem, eller om jeg lar være. Det handler mye, kanskje aller mest, om holdning. Om forståelse og respekt. Jeg ville aldri spist en kebab av bakken, jeg spiser helst ikke kebab til vanlig. Men det er bare å innrømme at hadde jeg ikke spist på noen dager, jaget av abstinenser og en kulde som aldri forlater kroppen når høsten har nådd tigerstaden, da kunne det vært meg.
Før jeg rakk å reise meg, gå ut og tilby han å kjøpe han en kebab, var han borte.
Men han inspirerte meg til å henge forsiden til nyeste nummer av =Oslo på veggen, for å minne meg på at det også er en del av Oslo. At de også er en del av Oslo.
Forskjellen mellom dem og meg bare er spenn.
Uten penger spiser vi alle kebab av bakken.
Hjelp =Oslo
For tiden leter =Oslo etter sponsorer til hjemmesiden sin. Sponsorene er opptatt av antall treff. Nå er hjemmesiden deres min startside. Verdens enkleste måte å bidra.
- Hanna Hvattum
- Welcome! My name is Hanna Hvattum. You've found my blog 'For the love of', which is one of the ways I explore life. Here you'll find some essays, some short texts, some videos, some pictures, some reflections on travel, and some thoughts about the places I've been. These are a few of my favourite things. (I don't blog because I want to tell the world what I think, I blog because I am curious. Writing is a way for me to explore and experience, but so is reading. Are you curious too? Want to tell me something, share a story with me, or ask me anything? Don't be shy; email me! hannahvattum at gmail)
Klasselisten
-
-
-
Lansering av Kokong#214 years ago
-
-
Den stille bloggen14 years ago
-
Kokongen åpner seg14 years ago
-
Intervju med Erlend Loe15 years ago
-
-
-
-
-
Målere
10 comments:
FWIW: Såvidt jeg vet har =Oslo en slags policy på at de ber folk ikke betale overpris. Tanken er at det å selge =Oslo er noe annet enn tigging -- det er et ordentlig arbeid («working not begging»), og idet man gir folk penger på toppen av det er det å nedgradere folk til tiggere igjen.
Om man ønsker å følge den policyen eller ikke er selvsagt en sak mellom den enkelte kjøper og selger. Jeg syntes bare det burde nevnes.
/* Steinar */
Det er et godt poeng, og det burde absolutt nevnes!
På den annen side kan man tenke at det er et produkt som har en minstepris. Og på den tredje side; Når man tipser noen som tar frem et glass og tar en cola ut av kjøleskapet for deg synes jeg ikke det er unaturlig å tipse noen som står ute for å selge deg et blad.
Bra argumentert frøken. Har respekt for folk som selger bladet i stedet for å bare sitte og tigge penger. Men det er ikke bare spenn som skiller oss fra dem. Hadde det bare vært så enkelt..
Hva annet tenker du?
Igjen, godt skrevet Hanna!
Btw, vet ikke om du følger med der du legger igjen kommentarer, men jeg har i alle fall svart deg - inne hos meg :)
Fant deg via Tordenbloggen:)
Skriver bra og utrolig engasjerende:) Og jeg fikk utrolig medfølelse med både deg og han som spiste rett fra kebaben.
Det er jo utrolig hyggelig gjort av deg å gjøre noe for andre, men tilslutt så ender du med null penger selv, så det blir litt absurd, det hele.
Er det ikke andre måter å gi på og samtidig unngå å bli blakk selv? Hva med å lage mat hjemme hos deg selv, og dele ut?
Gi bort klær, sko og andre ting som du selv VET at du ikke trenger lenger?
Det gjorde jeg en gang, og de som lå ute, ble særdeles glade og takknemlige. Det gjorde inntrykk, selvfølgelig, men jeg kan jo ikke gi ALT bort bare for å glede andre. Og jeg er ikke slem, men jeg må jo ha noe selv, jeg også!
Fant også bloggen din via tordenbloggen, og må si meg enig i at dine tekster er interessante og artige.
Derimot har jeg en kommentar; for når det kommer til tigging, så klarer ikke jeg å få meg til å gi noe til de utenlandske tiggerne. Ikke fordi jeg ikke mener at fattige utlendinger ikke fortjener det like mye som fattige nordmenn, men det er for mange bander med tiggere som ødelegger for de som faktisk trenger det..
Gir dem en 50-lapp, og senere blir de hentet av en Mercedes 08-modell. Det blir liksom for dumt, og jeg kjenner MANGE som har sett det skje. Da blir det lett til at jeg tar alle under en og samme kam, dessverre...
Uff, det skulle stått rett fra bakken, og ikke rett fra kebaben...!
:§
Hey, vil bare anbefale deg å lese boka "Hugo" av Simen Sætre. Den er en biografisk bok om uteliggeren Hugo.
Hei alle jeg ikke kjenner,
Takk for hyggelige kommentarer. Det setter jeg veldig pris på!
Post a Comment