Bliss

Bliss is a constant state of mind, undisturbed by gain or loss står det på teposen min når jeg legger den i tekoppen. Jeg har nettopp lært meg å kjenne på følelsene mine og når jeg først har startet å kjenne etter er de ganske mange. De er ikke undisturbed by gain eller loss eller noe annet. De er disturbed hele tiden, og det er helt greit.

Før var det ikke greit. Før var jeg fjortis, femtis og jeg strevde med å forstå verden. Jeg laget rammer rundt meg for å skjønne hvor jeg var og enkle svar på det vanskelige. Så brukte jeg mange år på å revurdere rammene og de enkle svarene, rørte godt rundt og endte opp 23 år gammel, rutinert og uten minne av hvorfor jeg hadde problemer med tid da jeg var yngre. Og plutselig skjønte jeg at bliss is a constant state of mind, og det er boring. Det er nummen. Det er ikke bra.

Det er ikke farlig å føle.

Eventyr: Den skjulte prinsessa

Det var en gang en prinsesse. Uten forvarsel ble hun angrepet mens hun lå på kjøkkengulvet til Cecilie og slappet av.
To ganger ble hun angrepet.
Tre ganger ble hun angrepet.
Hun ble smurt i ansiktet med brownies.
Det var den onde heksa som hadde angrepet henne og smurt brownies i ansiktet hennes. Hun så ut som hun koste seg med ugjerningen, men egentlig hadde hun det ikke noe godt. Hun hadde flyktet fra landsbyen sin som lå lenger sør i landet, fordi man ikke kunne drikke vannet der.
Litt skeptisk var prinsessa, men så tenkte hun; Hva hvis vannet mitt var smittet og jeg måtte flykte? Da hadde jeg synes det var fint å kunne flykte til noen. Så ble prinsessa venn med heksa. Heksa viste seg å være en annen prinsesse (som så litt ond ut når hun angrep), og de hadde det veldig gøy sammen i Trondheim by.Slutt.

Det vanskelige

Jeg vil skrive om det vanskelige. Om usikkerhet og om å være redd når det er mørkt. Om kjærlighet og vennskap. Om å ikke være god nok.

Om å savne noen som er langt borte. (Noen er alltid langt borte.) Om å være på verdens fineste konsert, men ha mistet alle du kom med rett før første sang. Om å komme for sent uten at noen merker at du mangler.

Om å lage bra middag, men ikke ha noen å spise med. Om å skrive verdens dårligste oppgave, og måtte forsvare den på muntlig. Om å være på reise, alene, og ikke treffe noen du kan reise alene med.

Mesteparten av tiden er ikke Livet sånn,
men redselen for at det skal være sånn dukker opp.

En dag skjønner du at den er en del av Livet,
og plutselig er den ikke så farlig.

Det vanskelige er at man ikke vet når en dag endelig kommer.

Dolokk

Et blogginnlegg du ikke vil lese.
(Men du burde det likevel.)

I sommer spurte Olivia meg; Hanna, vet du hvorfor vi har dolokk? Det viste jeg ikke. Så fortalte hun meg det, og det sjokkerte meg at det hun fortalte ikke var kommet meg for øret tidligere.

Du går på do, du gjør ditt fornødne, du tømmer kroppen for avfallsstoffer. La oss være helt ærlige, det er det det er. Så trekker du ned. Hvis du hadde lagt ned dolokket hadde kroppsavfallet ditt latt seg virvle med av vannet og forsvunnet nedover. Men du legger ikke ned dolokket, gjør du vel? Og når du ikke legger det ned før du trekker ned skaper det en effekt som er følgende:
Bittesmå deler av froppsavfallet ditt, bakterier, sprutes opp i luften og legger seg rundt omkring inne på badet ditt. På vasken, på gulvet og sist, men definitivt ikke minst; på tannbørsten din.

Jeg bare ville at du skulle vite det.

Hvorfor har vi dolokk?
For å bruke det.

Å bryte ut i sang

Det har seg slik at det er en del sangglade folk på Samfundet. De har laget seg noen grupperinger, også kalt kor; TKS, TSS, Candiss, Pirum og Knauskoret. De har et felles tilholdssted og der samles de i de sene nattestimer. Tidvis bryter de ut i sang.

Du skjønner først ikke hva som skjer. Dere prater. Noen starter å synge. Og plutselig, mens du er midt i en setning, ser du munnen til koristen du prater med starte å bevege seg. I det lengste holder de ut; ansiktet vendt mot deg, men med tankene i musikken synger hun eller han med på sangen, lavt, hviskende. Massesugesjonen blir for sterk, det går ikke lang tid før koristen klapper deg to ganger på skuldern som for å si Ja, det var egentlig spennende å snakke med deg og vi kan fortsette med det etterpå. Men nå har sangen tatt meg. Så snur de også sitt ansikt vekk og synger av full hals.

Advarsel: Det har brutt ut i sang.

Hanna surfer internett, del 4

Forleden dag satt jeg på verdensveven og surfet etter klær priset med amerikansk dollar. Den er ekstremt lav for tiden og jeg tenkte jeg kunne gjøre et kupp på noe gøy og fint fra utlandet. Jeg søkte etter merket lamb på ebay.
Dette var blant det jeg fant.Jeg synes synd/er litt misunnelig på de barna jeg eventuelt vil få.
Vi skal ha utkledningsfest hele tiden.

Mitt liv akkurat nå - en kort oppsummering

Jeg har bodd en stund på det nye rommet mitt. Jeg har gjort det til mitt. I kollektivet bor det en annen jente og tre gutter. Vi bor i et hus. Vi har to etasjer, hvert vårt rom og et hyggelig kjøkken. De er hyggelige alle sammen og vi samles tilfeldigvis på kjøkkenet og har samtaler på morgenen, på ettermiddagen og noen ganger om nettene.











Jeg er en del på skolen, på NTNU Dragvoll. Jeg tar bilder av de rare lappene jeg finner der. I forigårs fant jeg en lapp der det stod at en gutt som het "Gabriel" lette etter en norsk jente som het "Theodora". Han hadde møtt henne i London i sommer og hun studerte språk ved NTNU. Han hadde sendt mail til NTNU og noen hadde hengt opp mailen hans flere steder. Jeg tenker at "Gabriel" har tatt et leap into the void. Nå henger han der og venter på hva som skal skje.Dette er en dør på NTNU Gløshaugen. Noen ganger er jeg der for å spise lunsj med Cecilie og Jon Harald. De er veldig hyggelige. Jeg har kjent dem lenge. Vi snakker sammen om ganske store ting, og noen ganger små ting. Vi snakker sammen alt for lenge, sånn at vi kan risikere å få dårlig tid til noe annet vi skal etterpå. Det er det vanskeligste; å prioritere mellom noe man liker og noe annet man liker/trenger. Som samtale&te og søvn.

Mitt liv akkurat nå - en kort oppsummering: Samtale&te og søvn.

Terskel vs. Vegg

En terskel er til for å krysses; ellers kunne man like godt bygget en vegg...
- Marihøne, 23 år

Universitetet, del 3

FORSTÅTT!

Leap into the Void

Copyright © 2000–2007 The Metropolitan Museum of Art.

Jul

Nå er det jul snart.
Pepperkakene har kommet.
Jeg så det på Rema i forigårs.

Overraskelser

Så du åpner øynene så vidt og tittet på verden gjennom to streker. Observerer, vurderer, tar et valg. Du må stå opp, du må lære noe om organisasjon og arbeidsliv. Du burde sjekket temaet for dagens forelesning, tenker du, det hadde antakelig hjulpet deg ut av sengen.

Så du åpner døra så vidt og titter på veien gjennom dørsprekken. Observerer, vurderer, tar et valg. Du må løpe etter bussen, du må rekke forelesning. Du burde sjekket når bussen går, tenker du mens du løper, nei, beiner langs en befolket skolevei, det hadde antakelig ført til at du slapp det.

Så du åpner munnen og spør; Er det ikke et dårlig tegn at det ikke er noen her ti over? Litt forvirret sier den eneste andre oppmøtte at joda, neida, folk pleier ikke komme så tidlig. Jaha, sier du, det betyr vel bare at jeg aldri har vært her så tidlig. Så ler dere litt. Så blir det stille. Så blar hun i arkene sine. Så sier hun at det er forelesningsfriuke, kanskje fordi vi skal levere førsteutkastet på semesteroppgaven på mandag.

Så går du hjem og legger deg.
Eller starter på førsteutkastet av semesteroppgaven.

Kjærlighet

Hun tok opp en hengelås fra sekken sin og fortalte at i Riga, der hun hadde vært i helgen, finnes det en bro hvor elskende drar og henger opp en hengelås, låser og kaster nøkkelen i vannet. Da vil kjærligheten deres vare evig.

Det er så mange som har låst fast kjærligheten sin at broen ikke tåler vekta, og de må begynne å fjerne noen av låsene.

Hun holdt rundt hengelåsen sin, en ganske stor og fin en i gull.
Hun låste den opp og igjen noen ganger.
Hun hadde skrevet navnet sitt på den med grønne bokstaver.

Hvorfor hadde du en hengelås i sekken nå? spurte jeg.
Den er til treninga, svarte hun.Lovelocks.

Universitetet, del 2

- Hvis en gutt er ute etter en pikes gunst, sier forelesern for å eksemplifisere.
- En pikes gustn? hviskes det blant benkeradene.

88´erne har inntatt universitetet, og de har begrenset ordforråd.

Grunner til å holde pusten

- Der var det mye barn og mager...
- Jepp. Du blir nesten gravid av å puste inn luften der inne.Et barn. Bildet er hentet fra amobil.no (c) - Din guide til en mobil hverdag.

Universitetet

På stolryggen foran har noen tegnet og malt.

Redd barna

- Når jeg blir stor og rik skal jeg gi halvparten til dere. I hvert fall, kanskje mer. Jeg bor uvanlig dyrt. Og jeg drikker ikke øl.

Jeg hadde alle svarene klare da de gikk mot meg. Så jeg svarte alle på en gang.

Det var en spennende dag for Josefine

For et par uker siden ble Styret invitert på omvisning i Nidarosdomen.
Nydelig.
De åpnet dørene og tok oss med på eventyr.
Opp gikk vi.
Og ned etterpå.Men ikke før vi hadde vært så nærme toppen at bare Gud og den gamle kirketjeneren har vært lenger oppe. Da den gamle kirketjenerens kone nettopp hadde født klatret nemlig kirketjenern ut av spiret, tok fatt på den vesle stigen på utsiden med utstyr for rens under armen og polerte gullkula på toppen av Domen.

Det er ikke før man kommer ned at man skjønner hvor høyt oppe man har vært.
Hver gang.

Råd

Ståle setter seg ned ved bordet vårt, og han aner ikke hva han har begitt seg ut på.
- Kommer dere fra Trondhjem?
- Nei, nei og ja.

Vi samtaler seg som hør og bør. Og etter en stund spør Ståle:
- Kommer dere fra Trondhjem?
- Eh... Fortsatt: Nei, nei og ja.

Han peker på oss (i hvert fall i vår retning), og prøver å følge med når vi forklarer. Cecilie: Greit nok, fra Oslo, bor her. Hanna; Fra Oslo, bor her. Eva; Fra Trondhjem, bor der, har bodd her, både på riktig og feil side av elva, snakker trønder eller noe. Komplisert.

Ståle konsentrerer seg, og for å være sikker på at han forstår spør han:
- Ok. Så hvis jeg skjønner dette rett så er du her nå?

Ja. Det stemmer.
Og dette, barn, er grunnen til at man ikke bør drikke så mye når man skal på byen for å sjekke.
Jeg underbygger min påstand med dette bildet.

Demokratiet og det onde

I dag så jeg en mann som holdt en fiolinkasse i den venstre hånden og hinket på høyre fot.
Det ga meg tilbake litt av troen på demokratiet og håpet om at vi kan vinne over det onde.