Pathological liar, del 2

I dag har jeg vært på Byåsen, en del av byen jeg sjeldent setter mine ben, for å gjøre noe jeg sjeldent gjør. Anders, min gode venn og fadder som vanligvis bor i Oslo, jobber for tiden med hjerneforskning i Trondheim og jeg hadde valgt å stille min hjerne til disposisjon.

Anders: Så, det er altså sånn at du aldri har vært med på noe sånt som dette før?
Hanna: Det stemmer.
Anders: Da kan du starte med å kle av deg...

Pathological liar

Hanna: Sara, visste du at onkel Per farger håret?
Sara: Nei.
Hanna: Han gjør det. Han farger det sølv.
Sara: (Tenkende uttrykk, stillhet.) Det er ikke sant...
Hanna: Joda. Pappa, ikke sant du farger håret sølv?
Pappa: Ja, det er sant. Egentlig er jeg mørk.
Hanna: Der ser du.
Sara: (Tenkende uttrykk, stillhet.) Men...
Hanna: Tante, ikke sant pappa farger håret sølv?
Tante: Ja, det er det klart!
Hanna: Si det til Sara.
Tante: Onkel Per farger håret sølv.
Sara: Nei, det er tull. Hanna lyver igjen.Min far, sølvmanken. Bedre kjent som Einstein. Her med mandelen på julaften.

Lureri

Åsmund pleier å lure meg. Det hadde vært feil å si at han har mange gode triks og at det må til for å lure meg.
Som regel sier han bare ting som ikke stemmer.

Hanna: Visste du at Thomas skater?
Åsmund: Ja. Da han var yngre kledte han seg som en skater. Har du sett bilder fra den tiden?
Hanna: Nei, hvor har du sett de?
Åsmund: Jeg var hjemme hos han, også viste han meg album.
Hanna: Åja. Jeg var hjemme hos Nils og han for et par uker siden, men fikk ikke se de bildene.
Åsmund: Ja, hvor er de det bor, egentlig?
Hanna: Hadde ikke du vært der?
Åsmund: Søren.

I dag dreit han seg ut. Thomas har sikkert ikke noe album engang.
Tips til en lurer: Ikke glem ditt eget lureri.