Oh no, I've said too much

Jeg har fått en ny venn. Vi snakker om hvor vi kommer fra og hva vi har drevet med før.

Hanna: Var du med på (sensur)revyen det året de hadde blå plakat?
Person: Jaja, den var helt forferdelig, helt umulig å forstå hva som... Hva som... Hva som... Du kjenner personen som laget plakaten, gjør du ikke?
Hanna: Ja.
Person: Ehm... Vel, instruktøren elsket plakaten! Og den var fint utført, grafisk, mener jeg. Eller; tror jeg, det kan jeg ingenting om, egentlig. Vedkommende fikk sikkert bare veldig rare instruksjoner fra instruktøren. Han var veldig rar.
Hanna: Ja.
Folk har forskjellige måter å reagere når de blir nervøse. Mannen på bildet begynner, som så mange andre, å pille på ting.