Om forandring og redsel

Forleden gjorde jeg noe som kan skape forandring. Ikke nødvendigvis en forandringen som fører til at ting blir som jeg helst vil ha det, men en forandring likefullt.

I dag oppstod det redsel, bare et øyeblikk, men likefullt redsel. Redselen ropte ganske høyt; Hva har du gjort? Kunne du ikke la være med det! Redsel, sa jeg da. Du er en legitim følelse når man føler at man svever i løse luften, men vi har prøvd din måte og det funket ikke. Nå er det på tide å prøve en ny innfallsvinkel. Jeg prøvde å unngå den voksne belærende-stemmen, men det er ganske vanskelig når noen innleder en diskusjon med å rope til deg.

Forleden gjorde jeg noe som kan skape forandring. Ikke nødvendigvis en forandringen som fører til at ting blir som jeg helst vil ha det, men en forandring likefullt. Så får vi se hvordan det går.

Sakte, men sikkert forandrer jeg meg selv

Sakte, men sikkert forandrer jeg meg selv. For bare noen få måneder siden syntes jeg fisk var ekkelt og smakte rart. De siste månedene har jeg spist fisk med godt tilbehør. Jeg har fisket fisk selv og stekt den i stekepannen etter en lang dag på sjøen. Jeg har spist fisk med mennesker jeg setter pris på. Sakte, men sikkert har jeg bevisst forandret mitt forhold til fisk. Og i natt drømte jeg om fisk. Fisk gratinert med saus og ost, som ventet på meg i ovnen på kjøkkenet.