Paps stod opp tidligere enn sofadyret første juledag. Sånn var det fordi sofadyret ikke følte seg riktig vel kvelden før. Dessuten hadde ikke Paps drukket noe som helst kvelden før, fordi han var sjåfør. Sannelig, sa Paps. Jeg tror jeg skal koste på meg en øl til lunsj. Og en dram. Han skjenket seg en dansk akevitt, og skålte mot sofadyret, som hadde akkurat nok styrke i kroppen til å løfte kamera i passe høyde og knipse.
Kvelden senket seg utenfor vinduet. På sofaen lå sofadyret, og i stolen satt Paps. De så på TV, og det hadde de ingen planer om å slutte med. Paps sovnet, som han tidvis gjør foran TV'en. Sofadyret brukte på ny sine krefter, og løftet kamera for å dokumentere. Snork. Klikk. Tid for noen julenøtter? undret Paps. Ja, sa sofadyret. Tid til all verdens.
