Monday, February 18, 2008

Forleden ble jeg sittende ved siden av to gutter som snakket om en rumpekonkurranse. Den ene hadde vunnet, to ganger, og den andre satt i taushet mens han ble grusa av et historisk sus han gjerne ville glemme.

Da vi trodde det hele var over, for det var historien, ble det stille en stund før den tapende sa med bitterhet i stemmen:
Den eneste grunnen til at du vant var at jeg var først ute.
Og jeg visste ikke at det var lov til å stramme.

5 comments:

Anonymous said...

Men hva i alle dager er en rumpekonkurranse? (Innlegget ditt er forøvrig nå treff nummer åtte, av 32, på Google om du søker på "rumpekonkurranse".)

/* Steinar */

Hanna Hvattum said...

Dammit, jeg har litt problemet med rettskrivingen der... Rompe. Det ser helt feil ut for meg. Kanskje jeg har issues med ordet. :p

Anonymous said...

Det _er_ "rumpe". Jeg prøvde ikke å få fram at du skrev feil, jeg bare lurer på hva en rumpekonkurranse er. Sammenligner man rumpene sine? Hvordan avgjør man hvem som vinner?

/* Steinar */

Hanna Hvattum said...

Nå har jeg sjekket med ordboken min og hun sa at man kunne bruke begge. Rumpe er gammeldags og det er jeg, så fra nå går jeg for det.

En rumpekonkurranse er helt riktig å sammenligne rumpene sine, ja. Den som har finest rumpe vinner. Og da hjelper det tydeligvis å stramme. I hvert fall tror den tapende part at det hadde gjort det :)

Anonymous said...

I så fall lar jeg meg fascinere av at de faktisk hadde rumpekonkurranse (som nå kanskje kommer inn i ordbøkene om man bruker det nok, jfr. denne artikkelen?) ikke bare én, men to ganger. Forhåpentligvis var det i det minste med en annen dommer den andre gangen...

/* Steinar */