Gratulerer

Og da har vi en hilsen fra Hanna, som skriver dette til sin kjære:

I dag fyller min kjære Utopia ett år! Du er har så mange fine farger, linker og mapper for alle månedene vi har hatt sammen. Du er en fantastisk blogg. Jeg er så glad for at du er min.

Hanna håper vi kan spille I look good in leather med Cody Chestnutt for Utopia, og det skal vi selvfølgelig gjøre her i Nattønsket.

Myk på innsiden

Olivia er en av mine aller beste venner.
Hun pleier å le av meg når jeg gråter.

27.11.2006		23:30:57		Olivia		Hanna . feelgood!		har du link til den siten man gjør bilder om til koder, slik at man kan legge bilder ved en comment på myspace?
27.11.2006		23:31:55		Hanna . feelgood!		Olivia		nei...
27.11.2006		23:32:16		Olivia		Hanna . feelgood!		arg
27.11.2006		23:34:00		Hanna . feelgood!		Olivia		sorry...
27.11.2006		23:37:06		Olivia		Hanna . feelgood!		du er jo helt ubrukelig
27.11.2006		23:37:16		Olivia		Hanna . feelgood!		:-o
27.11.2006		23:41:30		Olivia		Hanna . feelgood!		bare tulla da
27.11.2006		23:43:14		Olivia		Hanna . feelgood!		hallo?

Olivia er søt.

Faren ved å handle når man er sulten

I går stod jeg opp halv tolv. Jeg dusjet. Så gikk jeg i butikken for å handle.

Innen den tid hadde jeg rukket å bli ganske sulten. Sånn går det da:
Kuvertbrød, 15 pk.
Sjokoladedrikk
Grandiosa
Paprika, rød
Bringebærsaft
Eple/Kanel-te
Jarlsberg
Mana blåbærjuice
Youghert
Klementiner
Lettmelk
Epler, grønne
Cheerio's, honning

Og vips dro ukens matbudsjett til et varmt sted.

Produksjon

Nå er jeg inne i en ny produksjonsperiode på skolen. Det innebærer at jeg blir veldig sulten. Derfor får jeg fokus på mat. Jeg har mange samtaler om mat i sånne perioder. I går fortalte jeg Hanne hva jeg hadde spist. I dag skal jeg skrive det her.

Fire skiver landbrød med margarin og salami
En risifrutti, jordbær
Middag på Dragvoll, Chili Con Carne, stor porsjon
En halv pizza grandiosa
Og en sjokolade, type Daim

Jeg oppfordrer andre til å snakke om samme tema.Han var sulten på gode samtaler. Om mat.

Tog

Forrige mandag reiste jeg til Oslo for å se Sufjan Stevens live på Sentrum Scene. Jeg reiste med tog, og det har jeg gjort mange ganger før. Jeg liker tog. Noen ganger bruker jeg tiden til å prate med noen jeg ikke kjenner, andre ganger kan jeg stirre ut i luften i åtte timer, mens jeg hører på musikk.

Toget hadde plassreservasjoner, og jeg tok plass. Over gangen sitter det et par. Et klinepar. Et par som bruker togsetet som område for forspill. Jeg stirrer mer enn jeg burde, og bekymrer meg for alle de gamle menneskene på toget. (Slike var det nemlig utrolig mange av på dette toget.) Jeg tenker at de må bli veldig støtt. Jeg blir veldig støtt.

Jeg prøver å lese, men all bevegelsen over gangen gjør meg ukonsentrert. Jeg prøver å stirre ut av vinduet, men de er i refleksjonen. Jeg finner frem tegnesakene.

Jeg klarer ikke unngå å stirre fra tid til annen, de beveger seg så mye at de er umulig å overse. Jeg tegner, og titter. Jeg oppdager at de ser på meg. Jeg blir litt stresset, og ser bort på dem. Jeg tegner litt til. De ser fortsatt på meg. Jeg ser på dem. Jeg tegner. Jeg ser på dem. Jeg tegner. Jeg ser på dem. Og plutselig skjønner jeg at de tror at jeg tegner dem.Dette ble resultatet. Så det kom noe godt ut av hendelsen.

Matematikk

Nå har jeg hatt propper i ørene siden onsdag, sa Hanna. Det er irriterende. Hun ristet på hodet som en hund.

Jeg går på konsert nå, sa Hanna. Hun tenkte ikke over at ørene kunne skape trøbbel, og vandret fornøyd avgårde mot Samfundet for å se The Ladybug Transistor.

Det gjør vondt i ørene, sa Hanna. Hun hadde skjønte at ørene skapte trøbbel, og var ikke så fornøyd lenger. Jeg tror ikke jeg vil se support, jeg vil spare ørene mine til konserten.

En stund senere gikk Hanna på konsert, og ørene hennes var ganske fine igjen. Og hun undret på om det kunne være fordi at hun hadde brukt ørepropper. At propp og propp blir ikke-propp. Litt som når minus og minus blir pluss i matten. Ja, sa hun til seg selv. Det høres ut som en naturlig forklaring.Vern om hørselen din. Husk å bruke ørepropper.

Put on your dancing shoes

Now I've had the time of my life
No, I've never felt this way before
Yes, I swear, it's the truth
And I owe it all to you

For en gjeng.
For et dansegulv.
For en bursdagsfest.

Musikkglede, and all that shit.

På fredag jobbet jeg med FK (Forsterker Komiteen) i Klubben på Samfundet. Vi satte opp trommesettet så som så, fordi trommisen som spiller ofte vil justere det når de ankommer. Jeg digger trommesett, og synes det var veldig gøy å få lov til å skru litt på et. Så når trommisen i Pruified in Blood skrudde i vei på noe utstyr han hadde med seg ble jeg stående å se på. Etter en stund merket han det, og jeg måtte forklare:

- Jeg synes det er så kult med trommer, skjønner du, så jeg bare ville se på at du skrudde.

Det trommisen ikke vet, som jeg vet, er at jeg ikke med i FK og ikke mekker trommer og lyd til vanlig. Jeg er med i Isfit, og driver med seremonilaging. Og når jeg fortalte dette til Cecilie i dag hørte jeg plutselig at det hørtes ut som om jeg sjekket opp trommisen. Han så litt redd ut, så det kan hende at det hørtes sånn ut for han allerede i går.

- Vil du skru på denne? spurte han, og rakte meg en greie til trommesettet.
Jeg synes det var stas. En dag skal jeg ha et trommesett selv, og alle som synes trommer er stas skal få lov til å skru litt. Musikkglede, and all that shit.

Midlertidig løsning

Hanna: I dag har det blåst sånn at paraplyen min har vrengt seg.
Silje: I dag tenkte jeg at det ikke var noen vits i å bruke paraply. Så jeg gikk for lue og hette.
Hanna: I dag tenkte jeg at det ikke var noe vits i å bo i denne byen. Så jeg har bestemt meg for å flytte... Om noen år.

Høye tanker

Når man klarer å få en plante til å overleve kan man skaffe seg et dyr.
Når man klarer å få et dyr til å overleve kan man skaffe seg en kjæreste.
Når man klarer å få en kjæreste til å overleve kan man klappe seg selv på skuldern.

Hvis man får en plastkaktus, hva tenker giveren om en da?Den ser utrolig ekte ut.

I love Bergen

Bergen var altså stedet å være i helgen, først og fremst fordi store deler av min venninnegjeng befant seg der. Da vi kom hjem etter en tur med Fløibanen (vi gikk opp, men klarte å lure oss til å ta banen ned. Det er faktisk poenget, gå kan man gjøre andre steder.) på lørdag gjorde vi klart til middag og jeg leste BT. Denne lørdagen hadde avisa satt av hele magasinet til å verdsette sin egen by.

Og det kan jeg like enormt godt.

Jeg har lenge sett på bergensere som folk som snakker høyt om slitsomme ting, gjerne dem selv. Men jeg har truffet en håndfull bergensere det siste året, og ingen av dem har vært på den måten. Det er fordi de ofte blir boende i Bergen, har jeg tenkt. Men jeg traff bare to av overnevnte type i helgen.

Da jeg tok flybussen inn til Bergen sentrum på fredag kjente jeg skeptikern i meg, en del jeg sjeldent ser mye til, titte opp av kragen på jakka. Skeptikern har gjort det mot Bergen før, og jeg jobbet ikke noe særlig for at det skulle avta. Men det begynner å gå opp for meg at bergensere er folk som skjønner Cody og meg, når vi synger om at vi ser bra ut i lær. Og de er tross alt oppvokst med alt regnet, så de tror antakeligvis at det er sånn det skal være. Vennlige er de også. Jeg har rett og slett begynt å like Bergen denne helgen. Det var kanskje bare et tidsspørsmål, for det er en fin by.Fløibanen: Det kunne vært så spennende! Men det viser seg at den går i 0,01 km i timen og stopper fire ganger i løpet av turen. Mari delte at hun følte seg som en del av "Jakten på nyresteinen", på vei fra halsen til magesekken. Jeg skulle hatt med mamma, så hun kunne gjort det like spennende som sist. En oppgitt far til sitt barn på vei ut; Nei, dette er ikke Tusenfryd. Nei, det er det ikke, men min mamma fikk det til å virke sånn da jeg var åtte. Give some effort, man!

Kjære Susann: Eva og jeg har bestemt oss for å gå på Akvariet neste gang vi kommer på besøk. Vi kommer til å mime pingviner etterpå, så hvis noen synes det er pinlig kan vi godt gå alene. Tusen takk for meg, du er en fantastisk vertinne!

Magasinet burde leses i sin helhet for å skjønne hvor gjennomført det er. Men her er en bildeserie for de av oss som ikke har papirutgaven.

Regntung

Så dro jeg til Bergen.
Pakket en diger trillekoffert.
Og glemte paraply.

Brann - Rosenborg

Vi satt i biblioteket og hørte at noen scora, for Daglighallen jublet.

Stavangerjenta undret seg over hvem som scora. Oslojenta undret seg også. Han fra Bergen var likegyldig, og undret: Hvorfor heier dere på Brann?

Det kunne sies å være det beste av to onder. For en slik seier ville utløse en reaksjon, og det ville vært fint hvis den reaksjonen kom i en annen universitetsby. Trøndere er så usjarmerende når de hoverer.

Joda, han kunne være enig. Men husk; hvis Rosenborg vinner kommer vi til å få høre det et par dager. Vinner Brann kommer dere til å få høre det resten av livet.
Jentene så bare på fotball fordi guttene var så pene...

Bobleplast

Virituell, sådan...
Bobleplast.

En skrytepost

- Virkelig? HannA med stor A?
- Joda, det stemmer det...Sannelig, du... Pen bokstav, det.

Hanna lærer om Gløshaugen, del 1

NTNU, universitetet jeg går på, er delt i to store campuser. Dragvoll, der jeg går, har man sos.ant., musikk vitenskap, teaterfag og mange andre fag som utdanner deg til arbeidsledighet.
Gløshaugen utdanner sivil ingeniører.

Jeg kjenner ganske mange som går på Gløs. Blant dem er Cecilie, som går siv.ing. elektronikk. Jeg er ikke veldig flink til å skille mellom hvilke fag Gløs-folka går på. For meg er Gløs en greie.

Så en dag prøvde Cecilie å opplyse meg litt:
- Hanna, hva driver en kjemiker med?
- Eh... Kjemiske ting?
- Bra! Og hva driver en fysiker med?
- Fysiske ting?
- ...Dette er Cecilie!

Snart stor

I dag tenkte jeg en tanke jeg ikke kan minnes å ha tenkt før. Jeg tenkte at det hadde vært deilig å gå en tur i marka.

Og jeg som ennå er så ung.Ahh... Uttrykk ofte brukt i skogen. "Ahh, nå var det deilig å komme seg ut i skogen." "Ahh, nå var det godt med litt frisk luft." "Ahh, nå var det godt å strekke litt på beina. Ja, leddene har stivna litt med åra..."

Buskbilder

Nicole Richie, hun damen som jobbet gratis på rare steder sammen med Paris Hilton, måtte nettopp flytte for å unngå paparazzier. Og hva gjør hun? Jo, hun uttaler seg til pressen om det.

Kjære, hva med å ikke si det til noen? Bare la dem ligge der i buskene sine...Det kan diskuteres om de ser bra ut i denim. Men spørsmålet er uansett; Do they look good in leather?

I look good in leather

Tittelen på en fantastisk sang av Cody Chesnutt. Tittelen på en sang som gjør at jeg nesten danser når jeg går gatelangs.

Og det var nettopp det jeg gjorde i går ettermiddag. Gikk gatelangs. Fordi jeg hadde tørre lepper tok jeg opp min grønne lypsyl, og smurte, i det jeg oppdaget et kjent fjes på den andre siden av gaten. Og fordi jeg hadde relativt begrenset med tid bestemte jeg meg for å vinke, uten videre å stoppe opp for å hilse. Så gjorde jeg. Mens jeg smurte, på et vis. Med samme hånd. Så lypsyl og hånd føk i været, og lypsyl igjen falt mot jorden.

Alt dette mens det kjente fjes vinket tilbake. Og da han vinket tilbake tittet altså hele hans følge, mulig hans foreldre og yngre søsken, opp og tittet på meg. Mens hånd og lypsyl føk i været, og lypsyl igjen falt mot jorden.

Og alt jeg tenkte var; I look good in leather. Det var ikke før etterpå jeg skjønte hvor spennende den impulsive opplukkings-dansen min må ha sett ut.Og de bare: We look good in leather...

Søvn

Gode to time etter at hun uttalte at hun skulle hjem for å sove møter Hanna likevel opp på veiledning hos foreleseren sammen med Hanne.

Forelesern til Hanna: Jasså, så du er her fortsatt?
Hanna: Jada, jeg sov litt i forelesningen din, så jeg er ikke så trøtt lenger.