minnebok

Oslo er min minnebok. Trikken (t-banen) mellom Voksenlia og Midtstuen er ungdomsskolen. Ris-området er videregåendeminner. Helsfyr er første videregående. Samson på Majorstue er andre videregående. Bislett er tredje videregående. Grønland er EO. Den Gode Cafe er date og Kubaparken er 17.mai-feiring med gode venner. Grindbakken barneskole er fotball og henging. Det er forelskelse og baksnakking, utslåtte tenner og bein som ikke ville gå samme vei som meg. En rød nisselue og en rosa genser. Det gule huset er åttende klasse. Juskjellern er det første friåret mitt. Le Rustique er sommerferie og late dager i bakgater.

Og da jeg gikk fra nettopp denne cafeen med to venner forbi et kjent hus i Majorstuveien måtte jeg sjekke ringeklokka. Og der stod det fortsatt Gleichgewick.Her bodde Kuba og Bolek mens vi gikk i andre klasse på videregående. I min minnebok er de noen av menneskene som har god plass, og som det ikke er punktum bak.

"Mr. Bono, I'm your biggest fan!"

Så møtte Idol-Aleks Bono i London, og VG skrev om det:
Stjernemøte i London.

Og jeg undrer meg over om det er riktig måte å se det på. For når to stjerner møter hverandre anses det vel som stjernemøte. Men når Idol-Aleks møter Bono, da anses det vel bare som stjernepunktum.Idol-Aleks skal feire fredsdagen med Bono. Skal du?

Blind kjærlighet

Olivia hadde kjøpt klær for avsindig mange penger på Carlings. Hva brukte du det på? spurte jeg. Ett plagg. Det kunne ikke være noe annet enn en skinnjakke.

Hun var forelska.
Det er jo en investering, sa hun. Barna og barnebarna mine kan jo bruke den...
Helt seriøst: Hva ville denne fyren vært uten skinnjakken?

4-Eva-Eva

11.09.2006		20:50:15		eva		Hanna . Ben!		nå kjgedet jeg me
11.09.2006		20:50:15		eva		Hanna . Ben!		meg
11.09.2006		20:50:25		eva		Hanna . Ben!		nåskjedde det noe rart
11.09.2006		20:50:44		eva		Hanna . Ben!		men uansett.. jeg kjedet meg
11.09.2006		20:50:44		eva		Hanna . Ben!		og tok en test
11.09.2006		20:50:45		Hanna . Ben!		eva		hehe
11.09.2006		20:50:47		Hanna . Ben!		eva		ok
11.09.2006		20:50:49		Hanna . Ben!		eva		en test?
11.09.2006		20:51:02		eva		Hanna . Ben!		hvor sexy er du
11.09.2006		20:51:07		eva		Hanna . Ben!		ogjeg ble perfekt

Når jeg kjøper meg kamera skal jeg følge etter Eva og lage realityserie om henne.
Eva er kul!

Hei

Mitt navn er Hanna.
I dag har jeg vært syk. Derfor har jeg sittet i sengen min og prøvd å ikke gjøre så mye. Det har endt med at jeg har hørt på musikk på pcen min, og sett på gamle bilder. Jeg har funnet mange fine bilder. Blant annet noen av familien min.

Og da tenkte jeg at det er synd at de ikke er introdusert på bloggen. Innimellom dukker de jo opp... Her er et bilde av min mor:Det slekter jeg på... Heldige meg:)

Dette er et bilde av min far:Det slekter jeg også på. Heldige meg:)

Dette er et bilde av min bror:
Her er han i barnehagen. Barna digget han. Selvfølgelig.
Han er verdens kuleste bror. Flaks for meg at han dukket opp da jeg var to år, ellers hadde jeg nok kjedet meg en del.

Dette er altså min ryggmarg. Det kan være greit å ha sett den og.

Buskhopping

Hvis man tenker at man har en busk.
Og man tenker at man har lyst til å hoppe i den.
Og så tenker man at man gjør det.

Også har man på seg t-skjorte.
Også er det en busk som ser myk ut. Og det trenger den ikke være, men det merker du først når du har prøvd å stupe gjennom den.
Eller det er en busk som nettopp er klippet, og den er har så store grener. (Viser ved å lage runding med fingrene.) Da får man kanskje hull i t-skjorten.

Så tenker man at man ikke vil ha hull, og tar av seg t-skjorten. Og neste morgen våkner man med lakenet festet til ryggen.

(Her spør jeg: Hvorfor gjør man det?)

Blod, svarer Jørund. I et tonefall som gjør at jeg skjønner at dette er serriøse saker.
Han gjør det ikke så mye lenger. Det er minst et år siden sist. Han har ikke sluttet, han har bare trappet ned. Det er ikke like morsomt å gjøre det uten en partner.

Og jeg ser for meg Jørund som hopper alene i busker på veien hjem. Og det er definitivt like morsomt uten en partner, Jørund.Dette er min venninne Olivia. Hun er ikke med i denne historien, men hun blir sikkert glad for at hun er nevnt likevel. Her har hun nettopp utført et buskhopp og er svært fornøyd med det.

Skravlebøtte

Åsmund: Flaks!

Hanna: Sier du det hver gang du ikke har noe annet å komme med?

Åsmund: Ja.

Hanna: Det ender med at jeg snakker hele tiden! Ok. Da gidder ikke jeg å si noe. Nå får du snakke.



Hanna: Forresten, bare en ting...

Flaks, sa han og klødde seg på Bob Marley-håret sitt.

Nummer 13

I går flyttet jeg inn i det nye huset. Det er fint der. Rommet er muligens det minste jeg har bodd på, men jeg ser det som en gylden sjanse til å kaste en del av tingene jeg har og som jeg ikke bruker, men som jeg flytter flere ganger i året.

Det har ikke flyttet inn noen andre enda, og det er ekko på kjøkkenet. Dusjen er en fiffig anretning. I stedet for å lage en løsning som stopper vannet, flyter det utover store deler av gulvet. Og vi har fire hyller på badet. Med hybelnummer på. Hvite lapper med sort skrift, hvor det står: HYBEL 13. På døra inn fra gangen står det 11-14, og på dørene til hvert rom står hybelnummeret.

Og da jeg flyttet inn i går var det ganske ok, så jeg slapp å lure på hvilket rom jeg skulle ha.

Kanskje vil jeg få bruk for tallene igjen. Når jeg kommer hjem fra en slitsom trening, fra en lengre reise, en fest der jeg har danset meg til utmattelse eller har vært ute til det er tidlig morgen. Men det var relativt lyst da jeg kom hjem i morges, og så vidt jeg husker gikk jeg rett til det rommet jeg hadde satt sengene min og hvor nøkkelen funker i låsen.

Det er da jeg minnes at nsb har merket badene sine grundig på en del av togene. Med vask, toalett, såpe og speil... Og da tenker jeg at det ikke er så farlig med de tallene likevel.
Hvis det skulle være noen tvil...

Dogs

Pjusk er bra. Og jeg burde nok ha en kjæreste, sa hun. Pjuskebehovet mitt tilsier det. Men å ha kjæreste er nesten som å ha en hund.

Det er det. Du må gå tur minst tre ganger om dagen, og når du nettopp har fått den må du bruke masse tid for å at den skal bli renslig og trygg. Det er en prioriteringssak.

Og noen liker jo å gå på tur.

Hot dogs.

Stilig

I byen så jeg en dame på 50 år med Charming skrevet på t-skjorten sin.

Så tok hun på seg sekken. Da ble det harming.

Skjebnens ironi

Da vi kom ut fra kinoen på søndag så det ut som Marie og Mari leide hverandre. Noe de ikke gjorde. Men da Mari skulle bli med Marie hjem kunne jeg ikke annet enn å rope "leie, leie" etter dem. Og da jeg gjorde det gikk jeg med hodet feil vei i forhold til gåretningen, noe som endte med at jeg gikk inn i et midlertidig skilt som fant det for godt å miste balansen. Jeg klarte å holde det fast, og i mitt hode gjorde jeg det pent.

I virkeligheten var det kanskje ikke så elegant, men det var definitivt utenfor uteserveringen til sushi-stedet ved Colosseum.Det er mulig jeg ikke alltid oppfatter verden helt som den er, men som regel er jeg morsommere i min oppfatning, uttaler Hanna til hvattum.blogspot.com. Her poser hun med årets mote; store solbriller og plaster.

Neste sommer

Når jeg en gang kommer, neste sommer, til Oslo... Kan noen minne meg på å ikke pakke så mye?

På forhånd takk.
Hilsen tante-pakkende-Hanna

Morgenmorsomhet

Så dro hun på leir og sov alt for lite. Og en morgen satt en jente i overkøya og lo for seg selv. "Invincible," sa hun og fniste litt. "Borte! Jeg er borte!"

Det var en uovervinnelig morsomhet.

Hanna uttaler seg til Dagbladet 1

Åjada! De vinner Norges 25 beste bøker

Mulig dette blir en spalte som ikke blir mangesifret...

Hemmelighet

Jeg hadde på meg en fin, rød kjole og så ganske ordentlig ut da vi spiste middag på en av Oslo Vests finere restauranter. Under hadde jeg en jentebokser med små, svarte dødninghoder.

Og det var akkurat som om jeg hadde en litt farlig hemmelighet ingen kunne få vite.Act cute and cuddely, sa pingvinene i "Madegasgar". Act normal, tenkte Hanna og visste at hun i likhet med pingvinene visste mer.

Fest

Så hadde vi fest. Det var en interessant opplevelse og vi følte at vi hadde lært noe, alle og en hver.

Utpå ettermiddagen ryddet vi etter festen. Det var ganske enkelt, for det var en relativt ryddig gjeng som hadde vært samlet. Og sannelig så det ikke ut til at vi kom til å bli rike av panten.

"Kanskje vi skal kjøpe en filmdeal?" foreslo Hanna.
"Det hørtes hyggelig ut. Vi kan invitere over noen folk," sa bror.
"Ja," svarte Hanna. " Kanskje vi kan ha fest!?"

Kanskje ikke.

Jordbærfløte

I dag bestemte jeg meg for at; ja, Hanna, i dag skal du ha jordbær og fløte med sukker på til dessert. Du har ikke fortjent det av noen spesiell grunn, men du er ganske ok på generell basis. Jeg valgte meg en fin kurv, men da jeg kom til kjøleskapet fikk jeg et problem.

Matfløte?
Kaffefløte?
Jeg tenkte faktisk ganske lenge.

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg var i det logiske hjørnet da jeg valgte kaffefløte, for jordbær er mer mat enn kaffe. Men de hadde gjort det mye lettere for folk flest om de solgte jordbærfløte om sommeren.Kaffefløte er tynnere og mindre smaksrik, sier Hanna til hvattum.blogspot.com.

The Like likes us

Også spilte The Like på Quarten. "You are a beautiful crowd", sa de. Og folk hylte litt, for sånt sier jo amerikanske artister. "Seriously, is this a fucking model-contest?"

Og vi kunne strengt tatt ikke svare nei.

Søndag

Det hadde vært en fin dag, en virkelig fin dag.

Hun hadde forsovet seg, men fordi hun hadde sykkel rakk hun å være der hun skulle være i tide. Fordi Sporveien ikke syklet kom Darjan for sent, men de spiste sin frokost i skyggen, mens de latet som om de var amerikanske turister og tok neste ferge til Cecilie. De latet seg i solen og badet fra badehuset. De spiste lang lunsj og vasset, mens de mimret over barndom og lo.

Da fergen kom tilbake dro hun inn til fastlandet, og sammen med sin bror spiste hun middag hos sin far, som hadde vært ekte turist i amerika. Han fortalte om fet mat og sperreballonger. Da solen gikk ned bak åskammen tok barna bena på nakken og vandret rolig til bussen. Men fordi hun hadde forsovet seg måtte hun ned i sentrum for å hente sykkelen sin, og bror gikk rett hjem fra Majorstua. Litt irritert over at hun nå måtte sykle opp i stedet for å gå ned fant hun frem sykkelnøkkelen. Og der på låsen lå det en lapp.

En sykkellapp?
En sykkellapp fra en venn hun hadde vært sammen med dagen før, og som hadde kjent igjen elefant-ringeklokken som hun enda var usikker på om hadde vært et godt kjøp. På lappen stod det at verden blir et bedre sted når man deler den med venner som jenta var.

Og da tenkte hun at den ringeklokken, den var et godt kjøp.

Jada, jeg kjøpte det fantastiske enhjørningskostymet.Jada, Olivia tok på seg den nye haimasken sin på tuben i London.Jada, det blir nok en utkledningsfest snart...